Mange vil kjenne igjen Bengt Eriksen fra TV-skjermen som fotballekspert for TV 2. Bengt har selv enn spillerkarriere fra gutte- og juniorfotball til A-lag i Vålerenga, og senere som trener i Eliteserien for bl.a. Skeid med lovende unggutter - den gang - i spillerstallen som Daniel Braaten og andre. NPC har stilt Bengt noen spørsmål om spillerutvikling fra hans erfaring.
Du meldte overgang fra din lokale klubb til VIF som 15-åring. Hvorfor?
- Dels fordi jeg ville bli enda bedre - VIF hadde bedre treningsforhold og gav meg og lagkameratene mine muligheter til å trene mer. Dels fordi jeg kjente til mange av spillerne og treneren i VIF. Og dels fordi jeg hadde en sterk tilknytning til klubben og stedet. Farmor var fra Vålerenga og bodde i Vålerenggata. Pappa er fra Vålerenga, var tidligere spiller og daværende A-lagstrener.
Hva var viktig for deg som ung spiller i VIF?
- Å teste meg selv. Utvikle meg som spiller og menneske. Se hvor god jeg kunne bli i samspill med andre. Jeg var heldig, for jeg var sammen med mange som hadde samme ønske om å bli god og som la mye i å bli det. Vi trivdes godt sammen, oppmuntret hverandre og støttet hverandre – på og utenfor banen. Det gikk ikke så verst heller – vi vant noen cuper og ble kretsmestere. Jeg debuterte på A-laget som 18-åring.
Sett i ettertid, hva ville du ha gjort i dag?
- Jeg hadde - følg med nå, for dette er viktig! - en større betalingsvilje enn mine barndomsvenner i Oppsal. Jeg ville bruke mye mer tid på fotball enn dem. Trene fotball, se fotball, snakke om fotball, lese om fotball. Når de var på fest, var jeg hjemme og så, leste om eller tenkte på fotball. Det gikk flere år fra de tok sin første øl til jeg tok min. Jeg anbefaler ikke «min metode», men jeg advarer ikke mot den heller. Vi er forskjellige. Dette passet meg. Den enkelte må finne ut dette selv. Og hvis du tror det er en enkel øvelse å tenke sjæl og mene, skal du vite at min meget kloke far, som var hovedtreneren for VIFs A-lag da jeg gikk fra Oppsal til VIF, anbefalte meg å fortsette noen år til i Oppsal.
Hva bør en ung spiller som vurderer klubbytte tenke på?
- God sammen med hvem? spurte trenernestor og spesialpedagog Kjell Schou Andreassen alltid. Det er ikke bare klubblogo og drakten som byttes ut, det er reiseveien, stedet, miljøet, medspillerne, trenerne - ALT. Spør deg selv: Hvorfor begynte jeg å spille fotball? Hvorfor spiller jeg fortsatt fotball? Hva vil jeg med dette? Hva har gjort meg god? Hva vil gjøre meg bedre? Trivsel er ofte viktig får å bli god eller bedre. Du må like og ville det – mer enn noe annet – for du må prioritere. Det betyr å velge og å velge bort. Hvis det å bli god i fotball bare blir en utholdenhetsøvelse, er du på gale veier.
Du må tåle slit og strev og motgang, men hvis alt oppleves blytungt, intet er lystbetont og givende, må du spørre deg: Hvorfor gjør jeg dette? Jeg håper svaret berører områdene: fordi jeg vil, fordi jeg har lyst, fordi jeg trives med det, fordi jeg vil teste meg, se hvor langt jeg kan nå, fordi jeg vil vite at jeg har gjort et realt forsøk – da kan jeg i det minste slå meg til ro med at jeg gjorde så godt jeg kunne. Det er det eneste du skal forlange av deg selv.
Til spillerne på årets Nike Premier Cup vil jeg si - og det mener jeg av hele mitt fotballhjerte – også om du om to år velger annet enn fotball: Lykke til!
Du erfarte Daniel Braaten som 18-åring i Skeid. Hvilke spesielle kvaliteter hadde han som spiller og person?
- Daniel var en stille og beskjeden gutt som enten kom gående eller syklende til trening - det er ikke et uvesentlig poeng i våre dager. Han var lærevillig, treningsivrig, blid og positiv - en det var utrolig lett å like. Han var ikke, som noen tror, likegyldig, lat eller en unnasluntrer. Han bare "datt litt ut" av og til. Da måtte jeg «vekke ham».
Kroppsspråk er undervurdert. Da Daniel gikk fra Skeidbanen etter en treningskamp, gikk han som bare en som er skikkelig lei seg går. Unggutten hadde brent to store målsjanser. Jeg skulle kjøre hjem, men kjørte etter ham. Så fikk vi oss en god prat om hvordan takle skuffelser osv. Og så slapp han å bruke resten av helgen på å ergre seg. En tankefull og samvittighetsfull gutt – en prima utgave av norsk ungdom.
For øvrig: Han var råsterk og lynhurtig. Jeg har aldri sett maken. Det er lett å la seg blende når noen har ekstremferdigheter. Og selv om Daniel har hatt en flott karriere, burde han ha fått mer hjelp med den taktiske dimensjonen av spillet da han var yngre – som er å oppfatte, vurdere og handle.
Kommer du en tur på Ullernbanen under Nike Premier Cup?
- Ja, det håper jeg da jeg får til. Lykke til, forresten.
Takk for det, Bengt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar